Nyhetsbrev des -23

Marit kom hjem etter sin 54. tur til Kenya

I midten av november landet jeg, Marit på Gardermoen etter 2,5 uker i Kenya. Det tar tid å la alle inntrykkene synke inn. Kontrastene til Norge er store, veldig store.

 

Enorme kontraster

Hjemmebesøk til noen av våre masaielever langt inne i villmarka gjør uslettelige inntrykk. 
Regntiden hadde begynt og alle var lykkelige når det endelig kom noen dråper. Bakken var så tørr at regnet fløt på toppen og det skulle ikke mye regn til, før det var flom og vanskelig å komme fram. 

Etter hvert var det ingen vei lenger, men heldigvis hadde vi med Nathan, en masai som er lommekjent i denne delen av Kenya, mellom Lake Magadi og grensen til Tanzania. 
Vi passerte giraffer,antiloper og sebraflokker i tillegg til flere forskjellige fuglearter. De fineste var nok flamingoene som koste seg i den salte innsjøen, Lake Magadi.

Til slutt var det ingen vei lenger og den sterke bilen (Land Cruiser Jeep) sneglet seg fram i svært ulendt terreng mellom busker og kratt. Utrolig hva denne bilen takler! Var skikkelig skummelt av og til og følelsen av at nå tipper vi, ga skikkelig sug i magen! Men med utrolig dyktig sjåfør, gikk alt bra heldigvis – og selvfølgelig!
Langt om lenge dukket det opp en del fargerike masaier mellom hyttene/manjattaene deres og alle var glade for endelig å se oss. De hadde ventet lenge.

 

Her besøker vi moren til Samuel og alle naboene. De bor veldig enkelt og har ikke tilgang på strøm, vann eller butikker. I gryta var det noen maiskorn til dagen eneste måltid. Livet er hardt for disse masaiene som lever slik de har gjort i mange, mange generasjoner. 

Enda lenger inne i ødemarka, bor foreldrene til Mopian og vi ser Tanzania i det fjerne. 
Velkomsten var varm og gleden stor, over å endelig se oss, selv om de minste barna gråt av skrekk over å se en hvit person. 

Her er Geoffrey og jeg sammen med                                                                        Første gang de ser seg selv
bestemor til Simon og foreldrene til Mopian

Det er rett og slett vanskelig å skulle beskrive hvordan disse masaiene lever. Tror det må oppleves. Å besøke dem og få være den første hvite de ser og møter, føles som en ære, noe helt unikt. Jeg blir fyllt av ydmykhet, respekt og stor, stor takknemlighet. 

 

Har du eller kjenner du noen som har erfaring som aktivitetsleder/fritidsleder?
Vi tilbyr den rette tre spennende måneder (mai, juni og juli 2024) sammen med våre ansatte og alle de fine, døve elevene våre. 
Ettermiddagene og spesielt helgene kan bli lange innenfor skolens område og det vil være fint med en frivillig som kan arrangere leker, fotball, volleyball, basketball, konkurranser osv.

Vi tilbyr den rette et eget lite hus ved siden av hybelhuset inne på skolens område og med alt du trenger. Her er det internett, TV, flott bad, lite kjøkken og kombinert stue/soverom. En fin usjenert terrasse er det også. 

Ta gjerne kontakt med Marit via epost marit@deaf-aid-isinya.no.

Ønsker dere alle en riktig god førjulstid